Johanne forelsker seg hodestups i fransklæreren sin. I et forsøk på å bevare den gode følelsen, skriver hun ned alt hun opplever. Da moren og bestemoren får lese det hun har skrevet, reagerer de først med sjokk over de intime beskrivelsene, for deretter å bli fengslet av bokens litterære kvaliteter. Men hva har egentlig skjedd mellom Johanne og læreren? Og er det sånn at dette bør utgis som en bok?